Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mange av oss har vært fremme med fille og vaskebøtte for vårrengjøring i heimen de siste ukene. Denne uka er det endelig mulighet for vårrengjøring på fylkestinget. Tilbakemeldinger fra organisasjoner og kommuner i runden om hvorvidt Innlandet fylkeskommune skulle splittes eller ikke legges på bordet. Det, sammen med resultater fra undersøkelsen blant fylkeskommunens ansatte, gir en kraftig pekepinn på at det er behov for skikkelig sterkt såpevann i fylkestingets bøtte.
Mange kommuner, uavhengig av hva de mente om splitting eller ikke, peker på en fylkeskommune som de opplever som stivbeint med manglende dialog og lite tilstedeværelse. Flere sier at samfunnsutviklerrollen til fylkeskommunen trenger å utvikles videre og det etterlyses en fylkeskommune som er medspiller i kommunenes og regionenes næringsutvikling.
Helt siden Innlandet fylkeskommunes spede start i fellesnemnda, og senere i fylkesting, har SV tatt til orde for en fylkeskommune som er til stede i hele fylket, som deler kompetanse og kunnskap og som feirer felles fremgang. For oss betyr dette å etablere en satelittbasert fylkeskommunal administrasjon med distriktsavdelinger. Slik at den fylkeskommunale tverrfaglige kompetansen for næringsliv, kommuner og folk er til stede ute i regionene. En slik tilstedeværelse kan gi oss tryggere fylkesveger med bedre vedlikehold, en videregående opplæring i takt med regionalt næringslivs behov, oppfølging av tannhelse for barn, ungdom og eldre, utvikling av kultur basert på lokal kreativ kompetanse, forvaltning av kulturminner, direkte veiledning og samhandling mellom forvaltningsnivåene på planarbeid bare for å nevne noe.
Vi ønsker at nye tilsettinger i fylkeskommunens sentraladministrasjon ikke skal knyttes til bestemte fylkeshus i stillingsutlysningen. Men at fylkeskommunen aktivt rekrutterer til distriktsavdelinger på Otta, Fagernes, Gjøvik, Kongsvinger, Tynset, Lillehammer og Hamar. Slik kan vi også reelt rekruttere dyktige medarbeidere i hele fylket. For vi vet jo alle at vettet er likt fordelt. Fagmiljøer med tverrfaglig kompetanse og lokal kjennskap til regionen i samhandling med kommuner, organisasjoner og næringsliv vil kunne skape grobunn for innovasjon. En innovasjon vi i Innlandet sårt trenger.
«Før reiste fylkeskommunalt ansatte ut for å besøke kommunene, nå valfarter kommunene til fylkeshuset for å få audiens og kunne legge fram sin sak». Sitatet tilhører en noe oppgitt planrådgiver i en kommune. Det er ikke nødvendigvis helt riktig, men la oss bruke det som et litt karikert bilde. La gå at det blir flere reiste kilometer og kanskje ikke fullt så effektive arbeidsdager til enhver tid, men fylkeskommunen må ut å møte folk der folka er. For eksempel må vi se på planområder i fellesskap med kommunen og bruke tid til å bli kjent med både geografi, utfordringer og muligheter. Det er når vi går stiene sammen, ute i terrenget, at det blir flest gode løsninger.
Festtaler og gode ord fra fylkestingets flertall er verdiløst om det ikke omsettes i handling.
Fylkeskommunens administrasjon må sikres et reelt rom til fleksibilitet og utvikling. Medarbeiderne i fylkeskommunen må møte en reell tillitsbasert ledelse. Samtidig må administrasjonen, med fylkeskommunedirektøren i spissen, være villig til å aktivt bruke handlingsrommet. Det hjelper ikke om vaskevann og fille står klart, det blir ikke reint før noen er villig og tør å ta tak. SV tar vårrengjøringa på alvor.