- Pappa sendte et bilde og fortalte det. Det er litt artig, det er ikke så ofte slik skjer, sier Ragnhild Rosten.

Det viste seg nemlig at tippoldefaren hennes, Ole J. Rosten, hadde vært ved grensa som sersjant og troppssjef på Finnskogen høsten 1905, under forhandlingene mellom mellom Norge og Sverige om unionsoppløsning.

- Tippoldefaren min var gardist for svenskeprinsen før unionsoppløsninga i 1905. Etter hvert ble han sendt tilbake til Norge. Han lå med skarp ammunisjon på grensa og forsvarte landet mot et eventuelt angrep fra Sverige. Jeg ble overraska over at situasjonen var slik. Jeg visste det var ustabilt den gangen, men ikke at de lå med skarpt ved grensa, sier Rosten.

Fast bestemt på Forsvaret

Hun er oppvokst på gard i Rostgrenda, og har gått på skole på Sel og Otta. Etter at hun var ferdig med idrettsfag på Otta, var hun fast bestemt på at hun skulle i Forsvaret. Flere i familien har vært i Forsvaret før henne.

- Ingen damer da. Før meg. Jeg har hatt lyst på tøffe utfordringer, så jeg måtte få med meg Forsvaret, ler Rosten.

Samtidig lå en målretta tanke om videre utdannelse i bakhodet. Planen var ingeniørstudier.

- Jeg ville få mest ut av Forsvaret, på kortest mulig tid.

Rosten tok utskrevet befalskurs, som tok et år. Det bestod av en periode med utdannelse og en periode med jobbing som rekruttskoleinstruktør der hun lærte opp rekrutter til å bli soldater. Først var hun på Kjevik, så på Madla.

Etter at året var omme, fikk Rosten tilbud om å fortsette som befal, men hun ønsket å studere. Etter å ha tatt opp noen fag, syntes hun det ble litt vel mye tid foran dataskjermen. Hun ombestemte seg og jobba som ufaglært lærer en periode. Så ble det lektorutdanning i Trondheim.

- Jeg fikk jobb på en ungdomskole på Fagerborg i Oslo, der jeg jobber på fjerde året.

Innkalt til Heimevernet

Det er omtrent seks år siden ble hun innkalt til Heimevernet. Rosten ville være i hjemtraktene, og fikk plass i Heimevernet i Nord-Gudbrandsdalen, HV 05 Nord-Gudbrandsdal.

- Det er litt av poenget med Heimevernet, å kunne bruke lokalkunnskapen. Jeg er godt kjent i områdene rundt Sel.

De har årlig trening, og i Innlandet bistår HV på leteaksjoner. I fjor høst kom grenseoppdraget, der HV hjalp politiet med grensekontroll ved svenskegrensa for å avgrense importsmitte i forbindelse med koronapandemien.

- Det har vært mange uker i HV siden jeg begynte.

Hun beskriver det som utelukkende positivt.

- Det er fint miljø, og fint med avbrekk. Jeg tror det er veldig sunt. Du får litt nye utfordringer.

Rosten er sersjant og lagfører i jegertroppen, og har tatt kurs som skytebaneleder. Etter hvert blir det kanskje troppssersjantkurs.

- Det er muligheter for å utvikle seg og få nye utfordringer.

Tre uker ute

Rosten var ute på oppdrag i tre uker i fjor høst. På trening tidligere på sommeren hadde de fått høre at det kunne bli aktuelt å bistå politiet.

I fjor høst fikk hun beskjed om å møte opp på Haslemoen. Rosten forteller at første uka overlappa de med et annet HV-distrikt, og øvde på en del reelle situasjoner de kunne møte på grensa.

- Gradvis overtok vi OPS-en, operasjonssentralen, og etter treningsuka var vi inne og styrte alt på egen hand. Det er ei lang grense og stort område å skulle overvåke, sier Rosten om oppdraget til HV-soldatene fra Nord-Gudbrandsdalen.

Det var omtrent midtvegs i oppdraget på grensa at hun fikk vite at tippoldefaren hadde vært ute på oppdrag i samme område i 1905.

- Det høres ut som det er lenge siden. Samtidig er det ikke så lenge. Jeg begynte å tenke. Oppdraget mitt var ganske annerledes enn hans. Samtidig føler du at du bidrar til det samme. Det er landets forsvar på godt og vondt, sier hun.

Livgardist for svenskekongen

På garden hun er oppvokst finnes gamle avisutklipp med artikler som omhandler tippoldefaren. I huset henger bilder, og børsa etter tippoldefaren.

I et av avisutklippene forteller tippoldefaren om livet sitt, blant annet om tida i det militære. Ole J. Rosten gikk på rekruttskole på Jørstadmoen.

Mens Norge var i union med Sverige hadde svenskekongen, Kong Oscar II, i flere år en tropp med norske gardister ved Slottet i Stockholm. En av dem var Ole J. Rosten, som var livgardist for svenskekongen i to år, fra 1886-1888, ifølge et av avisutklippene.

Ofte på hjemtraktene

Rosten trives i HV, og liker å være aktiv.

- Jeg hadde nok ikke vært i jegertroppen om jeg ikke hadde likt å være ute og i aktivitet, ler hun.

På fritida er friluftsliv den store interessen.

- Det er mye langrenn og friluftsliv, toppturer. Jeg driver med det meste egentlig.

Hun samler på topper over 2000-meter. Det gjør at hun ofte er på hjemtraktene.

- Ofte hver helg, sier hun.

Så langt har hun samla rundt 220. Rekorden er 17 på en dag.

- Det går ganske fort når en bestemmer seg for det, ler Rosten.