Jeg? Om jeg skal være med i et politisk parti? Som politiker må du være sikker i din sak, du må kjempe for den. Du skal for all del ikke vise forståelsen for motparten, for da har du jo tapt sant? Det er slik «Debatten» fungerer. To sider, argumenter fram og tilbake. Jeg er en person som forstår altfor godt flere sider ved en problemstilling og jeg er lett å påvirke. Det burde jeg kanskje ikke si høyt. Politiker? Aldri. Trodde jeg.

Vi leser at partiene sliter med rekruttering, bare et år før kommunevalget i 2023. Det betyr at mange har blitt ringt.

Jeg ble ringt – og jeg sa... Okay, jeg var nysgjerrig. Det passet meg at det var en tverrpolitisk liste. Så nå vet jeg hvordan det fungerer:

1. du blir ringt, du sier jo, jeg kan jo komme på møte. Positiv!

2. du går og sjekker personene, sakene, stemningen. Positiv?

3. du aner i møte med de folkevalgte i partiet at det kan være spennende å bry seg om framtiden til bygda, framtiden til barna dine, foreldrene dine, du har kanskje saker du ønsker skal bli gjennomført og derfor blir du og er med på valglista. Men du er fortsatt ikke folkevalgt, negativ!

4. Det er når du får brevet fra valgstyret noen måneder før selve valget. Det er nå du må bestemme deg. Det gir deg en siste mulighet til å bare takke nei til å stille til valg. Escape.

Vi leser at de lokale partiene sliter med rekruttering. Det betyr at mange har sagt nei da de ble ringt. Det kan også bety at det må gjøres en bedre jobb med å spørre flere. Hvis tre sier nei, så kan likevel den fjerde si ja (Jeg var vel den fjerde...).

Vi er vitne til at de unge demokratiene i Østeuropa er under angrep – Russland er gått til krig mot Ukraina fordi president Putin ikke tåler å ha vesteuropeiske demokratier nær sin grense. Og vi sliter med rekruttering til vår demokrati?

Vi lærer å ikke stole blindt på meninger og medier, vi passer på rettferdighet og likestilling i det små. Vi går til valg, de fleste av oss gjør sitt for å vedlikeholde demokratiet - uansett hvor mye «forakt» en av og til kan utvikle for den ene eller andre avgjørelsen eller oppførselen av de folkevalgte.

Men hva om du blir spurt om å bidra aktivt? Hva om det plutselig er opp til deg å avveie og gå inn for eller imot en sak? Takke nei? Eller takke ja og kjenne på den æren det er å få lov til å tjene og forme samfunnet, det norske demokratiet, selv om det bare er i en liten lokal liste? Nyhetene forteller deg hver dag hvor verdifull den oppgaven er. Jeg var ikke klar over hvor meningsfull det føles å stille som folkevalgt.

Vi leser at partiene sliter med rekruttering. Noen slutter og ønsker å gi stafettpinnen videre. Det bør vi være takknemlige for, for godt fungerende demokratier skal være uavhengig av enkeltpersoner. Vi skal dele på å pleie vårt demokratiske fellesskap, vi skal «ta en for laget». Neste gang du er i ferd med å kritisere – spør deg om du kanskje heller kan bidra? Neste gang du ikke klarer å velge side i debatten – vit at det er nettopp evnen å forstå og avveie argumenter som fører fram til løsninger. Neste gang du er i ferd med å takke nei fordi du tror du ikke er godt nok – kanskje tror du at menn er bedre enn du som er kvinne? Ta roret, ta sjansen for å lære hvordan ting henger sammen, involver deg med ditt kunnskap, din person. Du er innbygger:

Si ja når noen ringer.