Å foredle Vågå

Av
DEL

LeserbrevBergtatt av naturen, av vinter og snø – det ble jeg for 25 år siden på den første vinterturen til Sjodalen. Nå har jeg bodd på Hindsæter i snart 15 år. Jeg møtte mitt nye hjem med åpenhet og nysgjerrighet. Jeg kan ikke huske å ha møtt noe annet enn åpenhet og nysgjerrighet tilbake noen gang. Uten å ha knekt en eneste kode.

Gjester kommer, gjester reiser. Ikke uten å uttrykke misunnelse – du bor her hele året? I år fikk jeg besøk av mine barndomsvenner. De bor i Berlin, Nürnberg, Leipzig. De trodde ikke sine øyne, neser, ører. Skjønnheten, lukten, stillheten, plassen. Ydmyk og litt forlegen tenker jeg: Hvorfor ble det meg som er så heldig og får lov til å bo her, i Vågå?

Det å drive hotell innebærer mye jobb, men det gir også mulighet til å dele lidenskapen, naturen, med de reisende. Og jeg har lært mye lokal historie og kulturelle sammenhenger som har blitt til en egen stolthet over bygdesamfunnet jeg nå er en del av. Bergtatt av sæterdriften både før og nå, innsatsen som blir lagt ned av mine naboer hver dag for å gi mat til Norge, til Vågå, til Hindsæter. Jeg liker å fortelle historien om Russvatnet foran en fullsatt spisesal om kvelden. Når fjellauren blir servert som hel fisk, på planke med godt tilbehør, fisket av Tor Ekre. Når jeg forteller hvordan General Blackwell solgte Russvatnet tilbake fordi han ikke kunne være eier av et «ferskvatn saltet av angerens tårer». Da må jeg svelge. Bergtatt av historien, av å være en del av en lokal fortelling, som jeg får lov til å formidle. Tradisjon kommer av latinsk «tradere» - overføre. Stoltheten av å være en del av en liten bygds tradisjon.

Vågå er en reiselivskommune – ikke på grunn av Besseggen, Knutshø, Blåhø eller Lemonsjøen. Nei, Vågå er en reiselivskommune fordi det fins så mange små og store bedrifter som formidler disse attraksjonene og legger tilrette for opplevelsene rundt disse. Og det er plass til flere – hvis det blir lagt tilrette for det. En forholdsvis liten flyplass i Vågå kunne bli den første bærekraftige flyplassen i verden, som er planlagt og tilrettelagt for nye typer elektriske fly. Reisen til Vågå blir dermed en opplevelse i seg selv. Hvem trenger gondolbaner, hvis man kan tilby gjesten ankomst med et elektrisk fly?

Tenk om de reisende kunne kjøpe med seg lokale produkter i mye større grad enn det er mulig i dag. Det kreves mye jobb, investeringer og omstillinger – men skal vi virkelig i all framtid sende reinskjøttet fra Vågå Tamrein til Røros, slik at det lander på tallerken i hovedstaden som Rørosrein? Eller lam fra høgfjellsbeite i brekanten til tilbudsdisken på Rema i Drammen?

Jeg stiller nå til valg for Bygdalista for tverrpolitisk samarbeid i Vågå og ser fram til å arbeide mer for hjembygda mi dersom velgerne ønsker det. Bygdalista sitt valgprogram inneholder forutsetningene for at Vågå skal kunne lykkes slik jeg ønsker det.

Godt valg

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags