En fot i bakken, eller begge hælene i bakken – framdriften i Helse- og Omsorgsprosjektet i Vågå

Av
DEL

Leserbrev

Tirsdag 17.12.19 hadde kommunestyret i Vågå sitt budsjettmøte. Det var på mange måter et godt møte. Det er forholdsvis lite partiene er konkret uenige om i budsjettet. Det er i stor grad en felles forståelse av hvilke prioriteringer vi må ta, og om behovet for å skape rom i budsjettet for nødvendige investeringer. I budsjettet fra AP var det, meget prisverdig, ingen spor av fri skolemat, bygging av industribygg og annet(i mine øyne) vidløftig fra valgkampen. AP og BL sørget imidlertid for ett vedtak som jeg mener er et direkte feilgrep, og som jeg skulle ønske ikke hadde blitt truffet.

HO-prosjektet har vært tema i Vågå siden 2014 da et arkitekttegnet forslag til ny Vågåheim ble fremlagt for politikerne. Vi har hatt fire år med mer eller mindre sammenhengende diskusjon om ny Vågåheim, hva av den gamle bygningsmassen som kan/bør gjenbrukes, hvor mange plasser og hvilke funksjoner som skal få plass i bygget. Forslaget som opprinnelig kom i 2014 hadde mange svakheter. Etter fire år der politikere, administrasjon, arkitektfirma og andre innleide konsulenter har spilt ideer, endringer og forslag frem og tilbake til hverandre sitter vi nå med en plan for ny Vågåheim som er så å si ferdig, og der det kun mangler en utredning av hvordan deler av gammel bygningsmasse kan brukes. Et samlet HOKO gjennomgikk planene i forrige uke, og det var enighet om at man nå kunne nærme seg en realisering av prosjektet.

Hva beslutter så AP og BL i kommunestyre? At vi skal gå videre, gjøre de siste beregningene og realisere prosjektet? Nei. Vi skal «sette en fot i bakken». Prosjektet skal stoppe opp, vi skal tenke oss om en gang til. Jeg har forståelse for at man kvier seg for en avgjørelse i prosjektet. Dette blir en av de største største enkeltinvesteringene i kommunens historie. Da vil man helst ha tenkt på alt og gjøre alt riktig. Dette er særlig forståelig for AP der representantene er nye uten noen forhistorie med prosjektet. Problemet er bare at i et slik prosjekt er det i praksis umulig å ha tenkt på «alt». På et tidspunkt må man anse seg som ferdig utredet og si «kjør». Alternativet til det er at man aldri blir ferdig, og aldri kommer i posisjon til å realisere prosjektet. Politikerne i Vågå har grunnet og fundert på HO- prosjektet i fire år. I den tiden er det ikke brukt rent få kroner på innleide konsulenttjenester, eller rent få kommunale arbeidstimer. Samtidig har Vågåheimen forfalt videre til et nivå der vi antagelig må bruke millioner her og nå for at bygget i det hele tatt skal være lovlig å drifte. Millioner som kanskje går tapt fordi vi bruker dem på deler av bygget som er for dårlig til å brukes i fremtiden. Å «sette en fot i bakken» nå gir oss ikke noen reell innsparing. Jo lenger tilbake på tegnebrettet vi nå går, jo flere kroner i konsulenthonorarer og eget arbeid må vi ta på nytt. Jo lenger vi venter med å realisere prosjektet, jo lenger må vi drive i et gammeldags bygg som er unødig dyrt og gir dårligere vilkår for brukerne. Jo mer må vi også bruke på å holde liv i en bygningsmasse som vi antagelig ender med å kassere.

Jeg håper at forsinkelsen blir kortest mulig, og at vi snart finner en form HO-prosjektet kan realiseres i uten å la tid og penger forsvinne i nye runder med å «tenke seg om enda en gang». Når et nytt kommunestyre overtar etter oss om fire nye ser jeg helst at de ikke starter på ny frisk med et uløst og uendelig HO-prosjekt.




Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags