Vil ansatte som i dag jobber i en kommune, plutselig gjøre en bedre jobb hvis de blir ansatt i en kommersiell virksomhet med dårligere lønns- og pensjonsvilkår? Vi tror ikke det.

Det brukes betydelige ressurser fra den politiske høyresiden på å skape et inntrykk av at kommersielle sykehjem gir bedre kvalitet. Dette stemmer ikke, men konkurranseutsetting gir derimot større behov for offentlig kontroll med pengebruk, innhold og kvalitet på tjenestene.

Den norske velferdsmodellen er tradisjonelt bygd på offentlig finansiering og offentlig drift i samarbeid med ideelle og små lokalt baserte aktører. De siste årene har det blitt færre ideelle aktører og flere kommersielle.

Et problem med kommersielle aktører er at myndighetene ikke har mulighet til å se om penger som bevilges går til det formålet det skal. Dette fordi man ikke har tilstrekkelig innsyn i selskapene som driver offentlig finansierte velferdstjenester i Norge.

I tillegg gir konkurranseutsetting store forskjeller i lønns-, pensjons-, og arbeidsvilkår for ansatte. I små og mellomstore kommuner i Innlandet, vil det være de samme menneskene som må utføre jobben, enten det er kommunen eller en kommersiell aktør som er arbeidsgiver.

Det er ingen gode grunner til å konkurranseutsette helse- og omsorgstjenester, men mange gode grunner til å si nei.

Hvis konkurranseutsettingen ikke gir bedre kvalitet, går ut over ansatte og koster penger for kommunene, og hvis konkurranseutsetting gir millionutbytter til store, kommersielle eiere i stedet for at disse pengene brukes på andre viktige oppgaver i det offentlige, og hvis konkurranseutsetting øker forskjellene i verdens beste land å bo i. Da bør vi spørre oss hvorfor høyresiden er så ivrige på å konkurranseutsette helse- og omsorgstjenestene våre?