Gå til sidens hovedinnhold

Kommunesammenslåing og landbrukspolitikk - Regjeringens snik-sentralisering!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har den siste tiden til stadighet fått høre om jordbruksoppgjør og bondeopprør i media. Et resultat av snart åtte år med høyrestyrt regjering, og et bondelag som hvert år siden 2014 har gått for fristelsen til å signere årets jordbruksoppgjør.

For det var Sylvi Listhaug som i 2014 for alvor sendte landbruket i feil retning. Med en strukturendring som belønnet stordrift og effektivisering, og som mange bønder faktisk har tjent gode penger på. For det skal lønne seg å drive stort. Men nå virker det som om bondeorganisasjonen endelig har forstått alvoret.

For denne strukturendringen har en pris.

Vi så det først på sau. Fjøs med plass til flere hundre vinterfôra sau dukket opp over hele landet. Bra, tenkte mange. Men dette førte til overproduksjon og en kraftig prisnedgang på kjøttprisen for sau. Bøndene som nylig tok opp lån for å bygge seg nytt stort sauefjøs, var tvunget til å fortsette. Men mindre bruk fikk dårligere betalt, og mange måtte legge ned. Tilfeldig? Neppe! Trolig en del av regjeringens snik-sentralisering.

Deretter var melkeproduksjonen på tur inn i samme spor: nedtrapping av melkeproduksjon på grunn av overproduksjon. Men Covid-19 førte til økt forbruk, noe som igjen førte til en utsettelse av den planlagte nedtrappingen. Det samme gjelder for storfe.

På veien har vi mistet mange. Og aller flest små og mellomstore bruk, ute i distriktet.

Så over til kommunesammenslåing. Kan vi se den samme trenden også her, og dra paralleller over til landbrukspolitikken? Jeg tror nemlig det.

For her bruker regjeringen samme taktikk: belønning av stordrift og effektivisering. Regjeringen belønner nemlig kommuner som velger å slå seg sammen. Og med stordrift mener regjeringen at kommunene kan få større ansvarsområder og flere oppgaver. Men hva skjer når disse belønningene avtar?

Jau. Da sitter politikerne igjen med flere oppgaver som skal løses, men samme utfordringen med fordelingen av penger som i dag. Hvem taper på dette? Utkantene. Små og mellomstore plasser, akkurat som i landbruket. Og ikke nok med det. Vi har også mistet mange arbeidsplasser på veien. Trygge gode arbeidsplasser, noe vi ikke har alt for mange av fra før. Akkurat som i landbruket. Dette leder meg til spørsmålet: Er kommunesammenslåingen også en del av regjeringens snik-sentralisering? Trolig!

For å sitere Terje Kleiven fra lenestolpraten den 1. Mai på Lalm: "Detta æ reinspikka høgrepolitikk, å dæ ska åss ikkje hå någgå tå!" og jeg kunne ikke vært mer enig.

Så til politikerne i Vågå og Sel: Løft blikket, og tenk langsiktig. Vi vil ha et levende bygdesamfunn, også i fremtiden! Gi ikke etter for regjeringens lokkemidler og belønningspolitikk.

Og til resten av befolkningen: regjeringsskifte!

Iver Kleiven