Kari Haugstulen, født Leiren, og Eva Andersen, født Aasen, ble først kjent da de møttes i første klasse på Otta skole i 1938.

Der ble de plassert på samme dobbeltpult.

– Vi fant ut at vi passet veldig godt sammen, forteller Andersen.

Ulik bakgrunn

De to jentene kom fra ulike bakgrunner da de møttes og etter hvert utviklet det livslange vennskapet.

Haugstulen kom fra Leiren, en liten gard i Dahlebakkene mot Ottadalen, og vokste opp som enebarn. Andersen var yngst i en søskenflokk på åtte og vokste opp i Otta sentrum, der familien drev landhandelen B.N. Aasen på Otta.

Selv om Haugstulen kanskje kunne føle seg litt "bortkommen" da hun var hos familien Aasen, husker hun at hun syntes det var artig å være på besøk hjemme hos venninnen.

– Det var veldig fint der. Jeg husker de hadde duk på bordet og stettglass. I tillegg hadde de klosett. Hos oss var det den gang bare utedo. Når jeg var på besøk der lekte vi ofte med andre unger på Otta.

Jentene tilbrakte også mye tid i Leiren sammen med alle dyra, og Andersen forteller at hun lærte mye naturhistorie av å besøke venninnen på gården.

– Selv hadde vi ikke så mye som en katt, sier hun.

Andersen forteller om en episode fra Leiren som hun husker spesielt godt.

– Jeg hadde sovet over hjemme hos Kari, og så våknet jeg av en lyd. Det var en lyd jeg ikke visste hva var, og etter en stund vekte jeg Kari. Det viste seg å være faren hennes som drev utenfor og slo graset med ljå. Det var en helt fremmed lyd for meg.

Byttet mat under krigen

Etter hvert kom andre verdenskrig og satte sitt preg på oppveksten.

Andersen husker dagen hun først fikk høre nyheten om krigen. Faren hadde lest det i avisen.

– Jeg husker at bestefar kom inn med en sjokolade etterpå, og siden den gangen har jeg aldri klart å spise den typen sjokolade, forteller hun.

Andersen påstår at hun «overlevde» krigen takket være venninnen. Jentene byttet nemlig skolemat.

– Vi byttet mat, så jeg fikk hjemmelagd god mat, forteller hun.

Det kunne være hjemmebakt brød eller lefse med smør. Og nysilt melk. I bytte kunne Haugstulen få saft eller meierimelk, og kjøpebrød.

Forskjellige retninger

Etter barneskolen skiltes de to jentene. Andersen havnet først i Lom, på Lom realskole, og senere på Firda gymnas i Sandane i Nordfjord. Det gikk lenge mellom gangene hun var hjemme på Otta.

– Det var ikke så lett å komme seg hjem igjen til Otta derfra, sier Andersen.

Haugstulen mistet moren som 12-åring og måtte jobbe på gården fra tidlig alder. Hun gikk et år på Viken Folkehøgskole, Viken Kristelige ungdomsskole som det het den gangen, før hun kom tilbake til Otta.

Disse ungdomsårene, etter de var ferdig med skolegangen på Otta, var kontakten mellom dem for det meste skriftlig, mener Haugstulen.

Etter hvert giftet Andersen seg og stiftet familie i Brumunddal. Der bor hun fremdeles.

Haugstulen giftet hun seg, stiftet familie og bosatte seg i Leiren.

– Har betydd mye

Selv om de har ulik bakgrunn og har gått ulike retninger i livet, har damene beholdt vennskapet.

– Vennskapet med Eva har betydd mye, forteller Haugstulen.

Haugstulens datter, Bjørg, tror at mye av årsaken til at vennskapet mellom moren og venninnen har vart er at de begge alltid har vært interessert i og opptatt av livene til hverandre.

Familien Andersen bygde hytte på Raphamn, og det gjorde også at familiene møttes ofte i Leiren eller på hytta.

Gjennom hele livet har de to damene holdt jevnlig kontakten. Det har vært julekort, bursdagsfeiringer og de har møttes minst en gang i året. Både ektemennene og barna, da de var små, har vært med.

Haugstulen og Andersen møttes senest nå i sommer.

– Det er så fint å se dem sitte sammen og mimre, forteller Andersens datter Mari.