Gå til sidens hovedinnhold

Ikke alle gleder seg til jul

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kveldene blir mørkere. Været er skiftende, med snø og kulde en dag og regn og vind neste dag. Lysene tennes i kriker og kroker og smilende øyne blir flakkende og oppjagede. Det er ikke til å ta feil av: det nærmer seg jul.. Det er mange som gleder seg til jul. Selv de mest stressede øynene blir blanke av forventningene om en fredelig julehøytid.

Men ikke alle gleder seg til jul. I følge Blå kors sin ferske undersøkelse utført av Ipsos, sier 1 av 10 barn at de gruer seg til juleferien. Utfordringer og problemer knyttet til rus og psykisk helse forsterkes ofte i ferie og høytider. Julen, og ferie ellers blir som et forstørrelsesglass der det fine blir finere og det vonde blir vondere. Økt alkoholbruk, psykiske utfordringer, dårlig råd og konflikter i familien er blant hovedårsakene til hvorfor mange unge gruer seg til jul. Barn og unge som opplever rus, vold eller overgrep lever i en konstant belastende beredskap. Juleminner fra oppveksten er noe vi alle tar med oss hele livet, både på godt og vondt.

2020 har for alle vært et helt spesielt år, og ord som korona, karantene og økt ensomhet vil for alltid bli festet til historiebøkene. Pandemien har også bidratt til at de som har det vanskelig fra før, i denne tiden har hatt det enda vanskeligere. Faktisk så mye som 37 % svarer at pandemien gjør livet vanskeligere, i følge Blå kors undersøkelsen. Ofte er skole og fritidsaktiviteter trygge holdepunkter i en ellers uforutsigbar hverdag. Fraværet av struktur i hverdagen kan forsterke utfordringer og det som er vanskelig. Mørke blir noe å gjemme seg i, regn og snø gjør tårer usynlige, skinnende julestjerner og lys i alle kroker blir en fjern forestilling. Barn merker alkoholen lenge før du gjør det selv. Barn og unge trenger og fortjener å bli sett. Og alle fortjener en trygg og god julefeiring.

Det er viktig å se barn og unge rundt seg som har det vanskelig. Der har vi alle et ansvar. Ikke undervurder betydningen av en telefon, et vennlig blikk eller en ekstra oppmerksomhet. Vi, som voksne omsorgspersoner bør reflektere over spørsmålet: «Hvor mye kan jeg drikke før jeg ikke lenger er den mammaen, pappaen, onkelen, tanten eller besteforelderen som jeg ønsker å være?»

Rusfri Oppvekst Gudbransdalen/Lillehammer oppfordrer alle til å tenke over alkoholvanene sine i disse juleforberedelsene, og kanskje tenke på en litt hvitere jul. Husk at barn og rus ikke hører sammen!