Gå til sidens hovedinnhold

Hvem har ansvaret når et helsepersonell i Gudbrandsdalen blir drept på jobb? 

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mange med meg ser at nærpolitireformen var et dekknavn for tidenes politiske røveri av stedlige politiressurser i blant annet Gudbrandsdalen. I Gd har det siste halvåret vært omtalt flere hendelser av alvorlig karakter, der politiets responstid har vært opp mot to timer. Det er for trange økonomiske rammer og for strenge innsparingskrav for å ivareta en god beredskap! Det er sannheten og ansvaret beror hos justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) og Ernas regjering.

Gjerdum-raset synliggjorde at mange liv kan berges i løpet av to timer, så fremst forutsetningene er tilstede. En viktig forutsetning for å håndtere komplekse og krevende oppdrag er stedlig og kyndig ledelse, etablert så raskt som mulig. Politiet er premissleverandør og ansvarlige for dette i Norge. Politiet har særskilt lederkompetanse, mange har lang erfaring, de besitter avgjørende lokalkunnskap og de har rekvireringsrett på nødvendige ressurser for å nevne noen av suksessfaktorene (ELS, DSB 2011). En viktig nøkkel for et operativt fungerende politi er hensiktsmessig antall ressurser som er strategisk geografisk plassert. Dette medfører adekvat aktiverings- og responstid og et forsvarlig tilgjengelig politi.

Gudbrandsdalen nord for Ringebu er nå et felles distrikt med felles vakt. Det kan man ikke kalle annet enn et sjansespill med folks liv, helse og verdier. Det er ikke et spørsmål om det medfører tap av liv, men når. Men tar noen ansvar?

Se for deg scenarioet at et sykehjem med 50 beboere brenner klokka 03, en fullsatt to-etasjes buss som kjører utfor E6 Rosten og ned i Lågen, et snøskred som råker 10 bolighus midt på natta eller et helsepersonell med ryggen mot veggen og et skarpladd våpen rettet mot seg. Liv, helse, materielle verdier, viktige etterforskningsspor, vitner mm. går fort tapt innen de 2 timene det beviselig kan ta før politiet kommer.

I disse scenarioene er det en mager trøst for de det gjelder at administrasjonen og fagenheter på Hamar har fått tilført mange nye stillinger. Likeså at den eneste patruljen som var tilgjengelig, kanskje er på Hamar med en arrestant. Ikke minst må det være krevende for politiet som må kjøre opp mot 18 mil (Fåvang - Grotli) for å utføre samfunnsoppdraget sitt, uten en reell mulighet for å gjøre jobben slik den forventes av samfunnet.

Gudbrandsdalen er godt befolket, det er aktivitet i samfunnet hele døgnet, vi har en utfordrende topografi, et krevende klima, store avstander og virksomheter og hovedfartsårer på vei og bane som utgjør en vesentlig risiko for skade på mennesker og verdier.

Jeg mener regjeringen og ledelsen i politiet må vie vi som bor i distriktet en respektabel beredskap og tetthet av politi. Politiet må ha en forutsigbar responstid ved akutte og alvorlige hendelser og mulighet til å bedrive forebyggende arbeid til alle døgnets tider i Gudbrandsdalssamfunnet.

Jeg håper Innlandet politidistrikt kan fortelle oss sannheten og ikke dekke til røveriet med ord som at det blir mer tilgjengelig politi ved å slå sammen vaktplaner. Sannheten er at det blir akkurat like lite politi, men over et større område. Resultatet er rimeligere drift tilpasset trange økonomiske rammer. Dette er iskald kalkulering med at "det går som regel bra". Store overtidskostnader og brudd på hviletidsbestemmelser over tid er et symptom på for lite ressurser i forhold til behovet.

Om vi ønsker distrikter med et politi som faktisk er nært der vi bor og lever når kriminaliteten eller ulykken er ute, må sittende regjering byttes ut i 2021.