Helsa er viktigst

Even Aleksander Hagen (Ap) og Merete Myhre Moen (Sp), leder og nestleder i politisk referansegruppe.

Even Aleksander Hagen (Ap) og Merete Myhre Moen (Sp), leder og nestleder i politisk referansegruppe. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vi er alle mulige pasienter og pårørende. Den dagen vi blir akutt sjuke, eller vi kjenner noe murrer i kroppen, da blir alt annet uviktig. Da vil vi ha den beste hjelpa av dyktige leger og sjukepleiere, og vi vil ha tilgang på moderne teknologi og medisin. Det kan være forskjellen på liv og død.

Over mange år har det i Innlandet vokst fram en erkjennelse av at vi må vedlikeholde helsetilbudet vårt. Sjukehusene forvitrer dersom vi ikke gjør noe. Bygningene ligger spredt. Parallelle vaktlinjer er dyrt. Alvorlig sjuke mennesker sendes imellom. Psykisk syke dør 15-20 år tidligere, ofte av kroppslige årsaker. Staten er ikke villig til å spre investeringer tynt utover på flere sjukehus, i en struktur som ikke er bærekraftig. Tiår med krangling har ikke gitt resultater, men takket være konstruktiv posisjonering de siste fem årene har vi nå en unik mulighet til å få et realt sjukehusløft.

Det er vedtatt på høgeste hold at det skal bygges et nytt hovedsjukehus i Innlandet. Intensjonen er å sentralisere det vi må for å kunne desentralisere det vi kan. Flere tjenester må desentraliseres til distriktspsykiatriske og lokalmedisinske sentre. Mange av de enklere pasientmøtene kan og bør tilbys utenfor hovedsjukehuset. Det kan være polikliniske konsultasjoner og dagbehandling. I den politiske referansegruppa har vi fått høre at så mange som 7 av 10 pasienter kan få et slik tilbud i sin by eller i sitt distrikt. Mer om dette skal avklares i det videre arbeidet, og derfor er det viktig med framdrift.

Den dagen det nye hovedsjukehuset står klart vil det være et av landets største og mest moderne sjukehus. Det åpner muligheten for å desentralisere aktivitet fra hovedstaden til Innlandet. Dette poengterte også styreleder i Helse Sør-Øst, Svein Gjedrem, til fylkestinget i sitt innlegg 6. november. Dersom vi investerer i et nytt hovedsjukehus, med sterke fagmiljøer, kan vi avlaste et sterkt presset Oslo. Det nyter vi også godt av gjennom at vi blir mer sjølforsynt med ulike behandlinger.

Vi er mange som har fulgt med på NRK-serien 113, og er djupt imponerte over jobben som gjøres. I vårt spredtbygde fylke er vi avhengig av gode prehospitale tjenester. Derfor er vi utålmodige på å få bygget en ny luftambulansebase i tillegg til basen på Dombås. Det er viktig at vi får en avklaring på hvor den skal bygges nå, og den bør stå ferdig i god tid før hovedsjukehuset skal være klart i 2028.

Lokaliseringsdiskusjoner er krevende. Samfunnsanalysene har tidligere bekreftet at et hovedsjukehus ved Mjøsbrua best bidrar til en balansert utvikling mellom mjøsbyene. Det er hovedsjukehuset som blir tyngdepunktet i den nye strukturen, og i tillegg skal det etableres et mindre akuttsjukehus i mjøsområdet med eget opptaksområde. Argumentasjonen for to akuttsjukehus er beredskap ved for eksempel en pandemi, slik sett har den bare styrket seg det siste året. I tillegg skal det etableres et mindre elektivt sjukehus for planlagte operasjoner.

Nå skal Helse Sør-Øst gjøre sine vurderinger og ta en beslutning. Kabalen som legges skal fordele Mjøssjukehuset ved Mjøsbrua, et akuttsjukehus, et elektivt sjukehus og en ny luftambulansebase. Noen kommer til å bli glade, andre kommer til å bli skuffa. Det er mange hensyn som skal vurderes: samfunnsutvikling; geografisk balanse; arbeidsplasser; funksjonsfordeling; hytter; reisetid; og så videre. Men den faglige kvaliteten og helsa vår må være det viktigste. Innlandet trenger en avklaring, og nå er den ikke langt unna. Vi jobber for at det skal være et forslag flest mulig kan stille seg bak.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags