Gå til sidens hovedinnhold

Fjellregionen og innlandet får egen strategi – hvis vi vil!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringen har lansert et viktig strategiarbeid som angår ulike tema og deler av distrikts-Norge. Allerede til våren skal det foreligge strategi for småbyer, strategi for kysten – og strategi for fjell og innland. Det inviteres bredt til innspill – fra forvaltning, næringsliv og andre aktører og interesser. Nå får vi alle kjenne vår besøkstid og komme på banen for utvikling av en aktiv politikk som fremmer utvikling og motvirker de store demografiske utfordringene som er i distrikts-Norge.

Nylig har to regjeringsoppnevnte utvalg levert sine NOU-er - distriktsnæringsutvalgets NOU 2020:12-«Hvordan bidrar næringslivet til bærekraftige og levende lokalsamfunn»og demografiutvalgets NOU 2020:15 «Det handler om Norge». Begge NOU-er har grundige analyser av både fortid, nåtid og fremtid og konkluderer likt: Største utfordringen i distriktene - og Norge – er flytting av mennesker fra distriktene til storbyene. Politikerne er opptatt av å skape arbeidsplasser – og det er viktig. Under dagens regjering har verdiskapingen i distriktene økt betydelig. Dersom man ser bort fra finanssektoren er verdiskapingen per sysselsatt i de minst sentrale distriktskommunene høyere enn i storbykommunene. Men siden bransjesammensetningen i distriktene blir stadig smalere og består av bransjer som er lite personalintensive – landbruk, fiskeri og oppdratt og kraftproduksjon - så er det lite sammenheng mellom verdiskaping og sysselsetting.

For å nå de politiske målene om bærekraftige og levende lokalsamfunn må vi jobbe regionalt og ta utgangspunkt i regionenes forutsetninger. Regional bærekraft handler om å ha en balansert befolkningssammensetning og forvalte menneskelige ressurser og naturressurser for utvikling og verdiskaping nå og i framtiden. Dette for å holde på hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Bak de store og overordnede ordene ligger det en rekke tema som det nå er opp til oss alle å spille inn til regjeringen. Naturkapitalenfor fjell og innland er blant annet landbruk, oppdrett, reiseliv, turisme, hytter, kraft og energi, mineraler – og ulik arealbruk for blant annet industri, transport. Humankapitalen - de menneskelige ressurser vi har tilgjengelig i fjell- og innlandsregionen – er så mye mer enn arbeidsstokken. Det er frivilligheten, hyttefolket og ikke minst seniorene – de eldre er de «jordbærene vi har» i overtall og som i mye større grad må ses på som en viktig ressurs. Det samme gjelder deltidsinnbyggerne.

Vi har naturressursgrunnlaget for å utvikle og drive bærekraftige lokalsamfunn. Men de menneskelige ressurser reduseres i takt med at ungdommen velger storbylivet. Når ungdom mellom 20 og 40 år er mangelvare i de fleste distriktssamfunn blir det negativ fødselsbalanse. Lokal ungdoms fraflytting til storbyene og urbane ungdommers aktive fravalg av å bo utenfor storbyene er en megatrend som må motvirkes med aktiv politikk.

Politikk og forvaltning må være drivere for - ikke hemme - distriktsutvikling. Vi må ha bruk av og verdiskaping på regionens naturressurser. I like stor grad handler det om å utvikle regional bostedsattraktivitet – å utvikle de kvaliteter ungdommen etterspør, nemlig en viss nærhet til urbane kvaliteter og tjenester, nærhet til natur og et rimeligere kostnadsnivå. Dette krever at kommunene sammen tar grep og utvikler egne strategier for småbyutvikling.

De to NOU-er har flere forslag til tiltak.Distriktsnæringsutvalget foreslår at mer av den naturressursbaserte verdiskapingen må bli igjen i kommunene og slik bidra til utvikling av kvaliteter – infrastruktur og tjenesteproduksjon - som tiltrekker seg yngre mennesker. Næringslivet tørr ikke satse i distriktet dersom man ikke er trygg på tilgang til lokal kompetanse. Derfor forslår også utvalget desentralisert høyere utdanning tilpasset det regionale næringslivets behov. I tillegg mener utvalget at mer personrettede virkemidler kan være hensiktsmessig. Demografiutvalget støtter opp om distriktsnæringsutvalgets forslag ogkommer i tillegg med mer spesifikke forslag til personrettede distriktstiltak som for eksempel gratis barnehage og SFO, reduserte transportkostnader og boligpolitikk.

Begge utvalg er tydelige på at for kommuner og fylkeskommuner i distrikts-Norge er samfunnsutviklerrollen viktigere enn i urbane strøk. Derfor: Nå får vi politikere med hjelp fra alle som vil bidra hive oss rundt og benytte den muligheten vi nå har fått til å utvikle egen strategi for fjell og innland. Vi får det til – hvis vi vil!