En fremtidsrettet barnehage til barnets beste

Av
DEL

Leserbrev Våre barn går fem år i barnehagen før de går inn i skolen. Fem år der grunnlaget for hele læringsløpet og livsløpet legges. Uansett beliggenhet eller antall bygg, så skal kvalitet, utforming, plass og kostnad likestilles med prioriteringen av et skolebygg.


 Enighet fra Utdanningsforbundets medlemmer i barnehagene at det trengs nybygg. Ingen vil "likke" på de to GAMLE barnehagene da de ALDRI vil bli funksjonelle og framtidsretta barnehagebygg, verken for barn eller ansatte.

 Tidsfaktoren er kritisk da eksisterende barnehager er så mangelfulle (viser til Norconsult sine rapporter- faktabasert). Midlertidige løsninger i 5 år oppleves ikke forsvarlig og det er SVÆRT kostbart. Mange millioner "renner ut" pga. av midlertidige løsninger som blir krevende for ansatte, ledere, barn og foreldre. Arbeidsvilkårene, de fysiske arbeidsforholdene pr i dag, er langt fra tilfredsstillende, se rapport om manglende areal og fasiliteter i Norconsult sine rapporter. Alle dagens barnehager mangler gode arbeidsforhold, store mangler når det gjelder arbeidsplasser/kontor/møterom/garderober/grupperom for spesialpedagogiske opplegg blant annet. Med det alternativet unngår vi midlertidige løsninger med den kostnaden det har for Sel kommune og belastning for barn, foreldre og ansatte.

 Velges Elvebakken-alternativet vil en ny barnehage på Nyhusom stå klar 1. januar 2023. Dette forslaget mener vi er det beste for Sel kommune, barn-foreldre og ansatte utfra faglige og økonomiske hensyn.

 Største barnehagen MÅ ligge i sentrum pga. at "etterspørselen" er størst der, og tilgjengeligheten for de som ikke har bil må tas hensyn til. Tilgjengelighet og nærhet til barnehagen er viktig da det er i sentrum flest barn bor. Dette handler om integrering og inkludering til barnets beste.

 De små barnehagene (18-24 plasser) opplever at det er svært krevende og sårbart i forhold til bemanning og åpningstider. Vi har høyt utdanna personale, men det blir små fagmiljø som gjør at fagkompetansen ikke blir utnyttet godt nok.

 Det er ingen frykt for at barnehagen blir for stor, da dette handler om å finne gode og tilpassede løsninger som ivaretar barnets beste. Ved god organisering vil det skape trygge og gode rammer i oppdelte avdelinger, der man kan dele inn i mindre grupper. Det fysiske miljøet ute og inne tilrettelegges for de ulike aldersgruppenes behov. En stor barnehage er mindre sårbar for endringer i personalet og drar nytte av høy og samlet kompetanse i et "stort" fagmiljø. Dette handler ikke minst om struktur og ressurser til spesialpedagogiske tiltak.

 I koronatiden har utforming og fysiske tilstander i barnehagene blitt enda mer tydelig i forhold til ikke å tilfredsstille dagens krav. Det er få muligheter for tilpasninger pga. manglende areal og bygningsmessige utfordringer.

 Driftsmessig så vil det være behov for økt lederressurs og utgifter til drift av to bygg som vil utgjøre forskjellen ved å ha ett bygg framfor to bygg. Fra et faglig synspunkt så er det viktig at barnehagene er av en slik størrelse at man drar nytte av den samla kompetansen i barnehagen. Men vi stiller spørsmål ved investerings- og lånekostnader ved å bygge to barnehager. Er det riktig prioritering da ressursene etter hvert skal dreies mer mot eldreomsorg?

Ved valg av Nyhusom til barnehage er det viktig at man kommer i gang så fort som mulig med prosjektering. Det er viktig at det avsettes nok midler til utforming av ute- og inneareal etter fastsatt arealprogram for å sikre en fremtidsrettet og funksjonell barnehage så det ikke bare blir en "halvveis" løsning. Skolebygget på Nyhusom skal tilpasses en ny barnegruppe med andre behov.




Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags