I disse dager gir Knut Selsjord ut boka «Gudbrandsdøler – Fortellinger om jord, penger og kjerringbragder».

Selsjord, tidligere journalist i DN og Klassekampen, er bosatt i Oslo, men med røtter til garden Selsjord i Sel. Farmoren, Inga Selsjord, vokste opp på gard på Sjoa før hun giftet seg til Selsjord. På loftet har Knut ei kasse med gamle brev etter farmoren. Det var i denne kassa det starta.

Begynte å nøste

Selsjord begynte å lese brevene for flere år siden, men var i full jobb. Som pensjonist tenkte han at han ville sette seg mer inn i det. Han ble nysgjerrig på hvilket liv farmoren hadde hatt, og ville skrive ut historiene til sine egne unger.

Brevene etter farmoren er brevveksling mellom henne som ung og med venninner og venner, arbeidergivere, kjæreste og framtidig ektemann. Selsjord beskriver drama og intense følelser i brevene, og nevner en kjærlighetshistorie mellom farmoren og en kar som reiste til Amerika. Farmoren til Selsjord ble igjen i Norge.

– Disse brevene forteller om folkevandringen fra norddalen til Amerika, fra innsida. Du kjenner lukta og smaken bak folkevandringa, både for de som dro og de som ble igjen, sier Selsjord.

Han begynte å nøste. Gikk bak tekstene for å finne ut hvem folkene var og hvordan livene deres hadde blitt.

– Boka blir en featurehistorie. Jeg har en stemme i boka, der jeg gjennomgående problematiserer og stiller spørsmål om ting var slik eller slik. Jeg vil få leserne til å tenke selv hvordan de tolker det.

Samfunnsøkonomisk historie

Boka inneholder beskrivelse av garden Selsjord, og om levemåte på den norske landsbygda fram til 1870–80 årene. Selsjord sier han forteller det som en historie med eksempler fra menneskene han har nøstet seg inn på. Inn i moderne tid i boka blir det mer næringshistorie og samfunnsøkonomisk historie, med noen mennesker og slekter som eksempler.

Farmoren Inga Eide kom fra Søre Eide på Sjoa. Selsjord beskriver henne som et ganske typisk eksempel på det han skriver om. Søre Eide hadde mye geit og stor seterdrift, og jentene i familien spilte en stor rolle i gardsøkonomien med seterdrifta. Smør produsert på setra ga penger inn i økonomien, og ble brukt til å betale skatt med.

Kjerringbragder

Boka tar for seg hvordan folk opplevde og taklet sjukdom som tuberkulose og spanskesjuken. Farmor Inga ble enke da mannen døde i 1919.

– Hun hadde fire barn, og stupte inn i rollen som gardbruker i krisa etter 1. verdenskrig. Kjerringbragder. Dette er en av dem – det er mange av dem i boka. Jeg forteller historiene til farmor gjennom 1920-og 1930-årene som en heltehistorie.

Selsjord skriver om at det er mange kvinner i det han omtaler som det første utdanna intellektuelle sjiktet i Sel. En underskriftskampanje for stemmerett for kvinner som satte han på sporet. Gina Krog gikk i front for kampanjen i 1889–90.

– Jeg fant 53 damer fra Sel og Nord-Fron på listene. Bare i Bredebygden var det 33 stykker.

Det var kvinner med utdanning og nettverk. Det ble tatt initiativ til å starte Sel ungdomslag.

– Det ble en ny ungdomskultur. Dette miljøet var tidlig ute og veldig tydelig, og hadde sterk oppslutning.

Lansering

Dette er noen eksempler på hva boka inneholder.

Boka gis ut på eget opplag, og har et opplag på 1.500 eksemplarer. Forfatteren selv mener boka bør være interessant for mange- for den som har lyst til å lese ei god historie.

Boka lanseres på Otta bibliotek torsdag 9. august. Spelemann Tore Jørgen Rødølen bidrar musikalsk.

Boka blir også presentert lørdag 4. september under Diktardagar i Lom.