Boligmarkedet bremser befolkningsutviklingen

Av
DEL

LeserbrevNesten daglig er vi i kontakt med folk som har lyst til å flytte til Gudbrandsdalen. Mange ser etter ledige jobber, og mange er på utkikk etter et sted å bo. Kanskje ser de for seg å kjøpe seg et småbruk og starte et nytt liv. Undersøkelser viser at én av seks nordmenn drømmer om å flytte på landet, og ordet «småbruk» er fortsatt ett av de mest søkte ordene på Finn.no. En stor utfordring mange tilflyttere støter på, meg selv inkludert, er at det kan være vanskelig å finne et sted å bo. Selv holdt jeg på å ende opp på en enkel campingplass-hytte. Hadde det vært tilfellet, er det ikke sikkert jeg hadde blitt værende her. Ved et lykketreff kom jeg over et vakkert 1700-tallstun. Det var en fantastisk overgang å flytte fra en liten toroms i Oslo til et vakkert gardstun i Gudbrandsdalen, og det tente lysten til å bo her permanent.I forbindelse med prosjektet «200 ledige hus» kartla Regionrådets medarbeidere tomme boliger i Nord-Gudbrandsdalen. De anslo at de ville finne om lag 200 ubebodde hus eller gardsbruk. Det reelle tallet viste seg å være nær 400. Det er liten grunn til å tro at dette har endret seg nevneverdig siden kartleggingen i 2013: Mange hus står tomme, få er ute for salg. Folk vil kjøpe, men boligmarkedet gjør det vanskelig.

Grunnene til at mange ikke vil selge, eller legge ut eiendommen på det åpne markedet, er sammensatte. Mange opplyser at de ønsker å bosette seg på plassen selv en gang, at de håper etterkommere vil ta over, eller at de tror ingen vil kjøpe stedet på grunn av standard og beliggenhet. I tillegg blir mange eiendommer kun solgt via nettverk eller kontakter. Til stor forskjell fra bystrøk, der målet først og fremst er høyest mulig pris, ønsker selgere i vårt distrikt ofte å se an den man selger til. Denne vesensforskjellen i hvordan markedet fungerer har man få forutsetninger for å forstå når man sitter i byen og drømmer om et småbruk på landet. Det er fullt forståelig at det er svært vanskelig å skille lag med familiegården som har tilhørt familien i generasjoner, og vi en må ha respekt for de sterke følelsesmessige båndene mange har til barndomshjemmet. Allikevel må det oppleves som en byrde å se at de gamle husa står tomme og ubrukt. Ville det ikke vært bedre å høre barnelatter og se at det igjen ble lys i vinduene?

Sitter du på en bolig eller en gard som står ubrukt, så håper jeg du vil vurdere å legge den ut på det åpne markedet, eller tipse oss som jobber med tilflytting. Flere eiendommer til salgs og et mer velfungerende boligmarked, vil gjøre terskelen lavere for dem som vurderer å flytte hit. I tillegg tror jeg det vil føles godt å se det bli liv på gamle plasser som står tomme. Tar du utfordringen?



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags